Nyhetsfeed

Antimatter: Musically adventurous

Antimatter – Black Market Enlightenment

Black Market Enlightenment is the newest offering from Antimatter, and the album is definitely musically adventurous, sonically appealing and intensely rewarding. Probably the definitive Antimatter album so far?! Mick Moss is a great songwriter and make memorable melodies and the lyrics matches. The Third Arm is one of the best songs from the forthcoming 7th studio album Black Market Enlightenment. Mike Moss is the sole musician on the album, but have some nice guest’s musicians.

This time much of the songs are heavier then usually especially the synth is astonishing heavy. There are much dynamics and musical snacks. I enjoy the pretty evilness towards the end of Between The Atoms. The songs collections is mostly catchy, but there are also appealing moody section and chorus.

Antimatter was formed by ex-Anathema bass player and song writer, Duncan Patterson and Mick Moss, a musician who had up to that time, played with several unsigned bands. As a pair, Patterson and Moss released three albums together, Saviour, Lights Out and Planetary Confinement. Shortly after the completion and release of the third effort, Planetary Confinement, Duncan Patterson left the pair to form his own group, Íon.

Antimatter is easily recommendable to fans of atmospheric prog, post-metal, post-rock, and prog metal, their albums containing a sound akin to Anathema, Porcupine Tree, Katatonia and many other rock groups with atmospheric overtones.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1935 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*