Nyhetsfeed

Tacita Intesa: Unpredicable

Tacita Intesa - Faro

The Casentino Valley is rich with history, art, good food and outdoor activities. Based on this there are perhaps no surpris that the town Casentino can offer a very nice prog band named Tacita Intesa?! The band is unpredictable with a mixture of aggressive riffs, pressing rhythms and spatial passages, with the right dose of odd times signatures. The texts, in Italian, are in tune with the dreamy melodic lines, which adapt well to the sound of the group.

Four days ago Tacita Intesa released Faro their sophomore album the sequel to the self-titled debut four years ago. Tacita Intesa were born in 2012, thanks to five guys in love with progressive rock. The five piece was ready to put themselves in play and propose harmonious but also overbearing music. Much of the formation was already there before 2008, but with Alessandro Granelli (lead singer and guitarist) the band entered definitively in the progressive genre.

Thanks to the keyboards and the Hammond organ of Daniele Stocchi, they band create spatial sounds, definitely influenced by the 1970s. The melodies flow down thanks to the guitar of Filippo Colongo (the founder of the group). The bass of Thomas Crocini and the drums of Davide Boschi weave a solid carpet of sound thanks to which the group reach a groove that forces the audience not to take their eyes off the stage.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1943 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*