Nyhetsfeed

Bergrizen: Two-handed sword

Bergrizen - Einsamkeit Im Wintersturm

Myrd’raal Bergrizen is the sole member of the Ukrainian black metal band Bergrizen, and he handle the singing and the compositions and whatever other that is needed. Today Bergrizen released, Einsamkeit Im Wintersturm, a live LP on vinyl. On that LP there are four guest musicians. Myrd’raal Bergrizen call the music HelCarpathian BlackMetal/Dungeon Synth. Lyrically Bergrizen has often been about among other, darkness and mysticism.  Myrd’raal Bergrizen states, «I’m very self-critical, fastidious and I think that every note in the albums should carry a semantic, aesthetic and energy message».

Bergrizen was formed in 2007, and gradually Myrd’raal Bergrizen began to form songs and concept of Bergrizen. The name Bergrizen is taken from Alexei Pekhov’s books The Chronicles Of Siala. It is the name of the two-handed sword used by the race of the northern warriors. Myrd’raal Bergrizen just changed the spelling of this word to his taste, so that it sounds more gloomy and archaic. Myrd’raal Bergrizen motivation is to create atmospheric, tragic, sublime melodies that will keep the listener in suspense, lead and inspire to empathize with the stories that are played out in the compositions. Each composition is a separate chapter, a separate story.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1943 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*