Nyhetsfeed

Manna/Mirage: AmeriCanterbury sound

Manna/Mirage - Rest Of The World

Rest Of The World is the second Manna/Mirage album, and with members of The Muffins, Moon Men, and Diratz. Maestro of Manna/Mirage Is Dave Newhouse (The Muffins, Diratz) and he plays keyboards, saxophones, percussion, woodwings, doumbek, bass drum and accordion. Newhouse have assistance of 12 musicians on the new album. The record was released some weeks ago, and the music is an amalgam of avant prog, Canterbury prog and fusion.

Manna/Mirage is named after 1978 debut album from the band Muffins. That release is one of the essential Canterbury related releases ever. Manna/Mirage is a band project that Newhouse was thinking about for quite some time. He hope that the music of Manna/mirage harken back to more of the original AmeriCanterbury sound that The Muffins produced with their first few albums.

One of the more exciting characteristics of this project is the opportunity to work with many talented friends of Newhouses`s that he have known ofor many years, and in some instances, just met. In this way, Manna/Mirage will serve as a kind of ever-shifting digital meeting place.

Manna/Mirage debut was released in the autumn of 2015, bears the title of Blue Dogs, a title inspired by a painting by artist and RIO/Canterbury fan Gonzalo Fuentes Riquelme (aka Guerrilla Graphics), which graces the CD cover. The album was mixed and produced by Mike Potter of Baltimore’s Orion Studios, probably the one of most important venue for progressive music in the US.

Link:
Homepage

Om Ulf Backstrøm (2944 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*