Nyhetsfeed

Dissonant Distance: Pumping bass grooves and ambient loops

Dissonant Distance - Dissonant Distance

Dissonant Distance The Band

Dissonant Distance is a newly formed international power trio consisting of three musicians. Oscar Hansson on bass guitar and live looping, Andras Saylik on drums and percussion and Jay Matharu on guitars. They recently have released their self-titled debut. Dissonant Distance is a journey through instrumental improvisation. Pumping bass grooves, ambient loops, fiery guitars, intricate rhythms and tonalities. Fusing elements of progressive rock, metal, blues, jazz and Indian music with a free and spontaneous energy. 

The album was conceived over two days when the band entered Hang-Ar studio in Budapest to develop and improvise on musical ideas that Oscar Hansson presented. The next day the band turned up to the studio and met with engineer Mate Kapitany and recorded the ten-track album live. The album was later mixed and mastered by Oscar Hansson at the Third Floor Studio, Budapest.

The final outcome was as unexpected as it was refreshing, but the underlying concept was to create music that would invoke a variety of emotions from the listener. The musicians let the music take on its own entity, which has resulted in an album of dissonant and lamenting melodies juxtaposed with a playful punk attitude.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2499 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*