Nyhetsfeed

Vermillion Skye: 2011 race riot in London

Vermillion Skye  - Zebra Mentality

Toronto has gained a reputation for being the safest of the major cities in North America because they have so little crime. Instead of crime, the city has a sparkling music environment. One of the best band is Vermillion Skye and the last day of November they released the album Zebra Mentality. The album is Vermillion Skye’s sixth studio album and the sophomore singing effort for Jeff Johnston, the band’s keyboardist and composer. Here are the song Tottenham from the new album and it is written about the 2011 race riot in London England.

The album’s title track explores the herd mentality that humans exhibit day to day. When you try to be like everyone else, what is your real identity? The title track itself challenges the norm by being an African-rhythm tune written in 5/4.

There’s even a blues tune written in 7/4 appropriately called The 7/4 Blues which surprisingly one could dance to.

There are progressive time signatures sprinkled throughout the album and in addition compelling lyrics. Zebra Mentality  have passionate performances distinguish this guitar and keyboard-oriented progressive rock quintet. Wide-ranging influences from the Alan Parson Project, Yes, Genesis to The Cure, account for the band’s tight, precise musical style that is on one-hand, technically complex, yet highly accessible to many listener.

In 1984, vocalist Bill Reill formed the band Act 1 with writer/keyboardist Jeff Johnston and drummer Steve Gerlewych. Twelve years later, these three members added bassist Chris Robertson and formed Vermillion Skye.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2499 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*