Nyhetsfeed

Sonic Jesus: Nostalgic music

Sonic Jesus – Memories

Today we present an special and pretty rare music these days, and that must require a original quote! When I become death, death is the seed from which I grow. William S. Burroughs.

The village of Doganella Di Ninfa is probably best known for Ruins of a 10th century church tucked away deep in a botanical garden. The band Sonic Jesus from Doganella De Ninfa may not be so famous for the music they plays?! Sonic Jesus is the musical project led by Tiziano Veronese and Marco Baldassari since 2012. The self-titled Sonic Jesus EP, 2012) and a cult split featuring the Black Angels (Split Single N°5, 2014), led to the band getting a lot of fans.

In addition Sonic Jesus have performed live throughout Europe and shared stages with Jesus & Mary Chain, Damo Suzuki, Dead Skeletons, A Place To Bury Strangers and Singapore Sling. On their new album Memories the band try to go beyond the past boundaries, pushing towards enthralling melodic horizons and handsomely modern pounding beats.

Memories are indeed nostalgic music, and with plenty of relaxing music and with plenty of brighter and warmth love vibes. The album is by all mean a lo-fi record but incredible enough that fits the music and give the music a sprinkle of the past. Best song is Whiskey Train.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2672 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*