Nyhetsfeed

Touch Of God: Contrasts

Touch Of God – Swan Song

Swan Song is From Human Touch’s debut album Promise Not To Fall.

The Touch of God project started in 2006 with little more than a desire and a motivation. All the members of the initial formation of the band knew if already for being colleagues of the same Academy Of Music in Lousada. The band have a common interest for calm, evocative prog with pop sensibility, but also some much more heavier stuff as a nice contrast as the song, The Worm.

Initial training was with João Nuno on drums and Pedro Ribeiro on guitar. After some rehearsals, Ana Rita Barreto joined the group whose piano training brought more accompaniment and more melody but the lack of serious frequencies became evident. This time Ana Rita Barreto moved from piano to bass and Francisco Martins joined the project as a keyboard player. The band was formed and in 2009 was given the first concert at this year’s Rock Festival.

Pedro Magalhães replaced Ana Rita Barreto. Later in late July 2013, João Nuno left the project for professional and personal incompatibilities, despite having abandoned is and will always be a friend of the band. After a search that lasted almost 2 months the place of drummer was occupied by Tiago Marques. The line-up was completed and perfect to complete the debut album Promise Not To Fall.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2578 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*