Nyhetsfeed

Althea: With very special and personal album

Althea – The Art Of Trees

It was guitarist and keyboardist Dario Bortot and bassist Fabrizio Zilio who started the Althena project in Milan. A project intended to grow and explore progmetal and without any kind of limitations, and consequently with great will to experiment. Early next year the Italians will release the album The Art Of Trees. Althea are back with a new line-up, a clarity of concept and an evolution of sound on their new album The Art of Trees.

The Art Of Trees defines the very special and personal sound of Althea in 10 new tracks with nice arrangements and impressive variations in style and sonic landscape. All the lyrics and atmospheres evoke a wide range of images that may be far in terms of space, but still clear and touching in the life of every one of us. All instruments recorded by Dario Bortot, and he have together with the bands voacalist Alessio Accardo written all the lyrics. The album is mixed & mastered by Danilo Di Lorenzo at Moonhouse Studios.

Guests who participated in the album includes, Michele Guaitoli (mighty and tireless!) (Temperance, Kaledon, Overtures), vocals on Away From Me. Tommy Nemesio (Kaledon), guitar solo on Away From Me. Paolo Campitelli (Kaledon), synth on Away From Me. Dario Toscano, sax on The Shade

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2755 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*