Nyhetsfeed

Deadly natural disaster!

The local Indonesian band Seventeen band held a concert on a beach on west coast of Java island, then came the deadly tsunami. Two of the band’s members died, and two are still missing.

A dramatic video circulating online shows the band members performing on stage in front of a seated audience at Tanjung Lesong resort, at the tip of western Java. Seconds into the video, the stage appears to be brought down by the wave, with screams heard from the crowd as they attempt to flee.

In a press release on Sunday morning, Seventeen writes that bassist M. Awal Bani Purbani and manager Oki Wijaya have died as a result of the natural disaster, The Jakarta Post reports. Two of the band members, guitarist Herman Sikumbang and drummer Windu Andi Darmawan are still missing.

Seventeen, an Indonesian poprock band, held a concert organized by the state-owned electric company PLN when the deadly wave hit the stage band members stood on. The scene was on the beach of Tanjung Lesung Beach, located on the west coast of Java Island.

On the band’s Instagram page, singer Riefian Fajarsyah released a post on Sunday morning.

For the time being, it is only him and the band’s other guitarist, Yohan “Doni” Saputro, who with certainty came from the natural disaster with life intact. The vocalist continues to say that two remaining band members and his own wife are still missing.

So far, at least 222 people have been confirmed dead after the tsunami hit the Indonesian islands of Java and Sumatra at 21.30 local time Saturday night. It is reported that 843 is damaged, while 30 people are missing, writes DPA.

 

Om Ulf Backstrøm (2487 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*