Nyhetsfeed

Haiku Funeral: Kopecky and Haiku

Haiku Funeral - Decadent Luminosity

Decadent Luminosity is a double CD from the band Haiku Funeral and the music is thrilling because of a hallucinogenic, sinister, and visionary vibe. The new CD`s is two contrasting discs of Haiku chaos and darkness – Disc 1 (Decadent) = 43:30 of blackened industrial darkness – Disc 2 (Luminosity) = 43:11 of ritual satanic ambient.

Dark visitations from syncopated, hypnotic, lysergic and erotic rites, music and magic are intertwined and explored hallucinogenic. Haiku Funeral was born in a smoke-filled recording studio in Marseilles, France on Halloween night of 2008. They torment strange instruments and devices like theremin, e-bow, spring-drum, and children’s harp etc. Dimitar Dimitrov handle electronics, keyboards, vocals and William Kopecky plays bass and sings.

William Kopecky was from 1997 to 2009 member of the band Kopecky. Three brothers – Joe, William and Paul. Joe plays guitar and sings, William plays electric bass, keyboards and sitar, and Paul is a drummer. Paul Kopecky died in 2009. Kopecky have a variety of influences but are defined as a so called hard prog band. Kopecky have elements from the latest era of King Crimson some prog metal, some ethnic influences and even some more traditional prog influences.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2487 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*