Nyhetsfeed

Superfluous Motor: Introverted music magician

Superfluous Motor – Trifecta: Prog

The total time of 77:49 is a lot for an album, but that’s what Trifecta: Prog contains. The band is called Superfluous Motor, and the Line-up is in short, Greg Chambers. He literally plays and do everything on the Trifecta: Prog.

Trifecta Prog is the eleventh album from Superfluous Motor and the album is part of a larger painting. Trifecta is a three-part album featuring three different segments focusing on the styles of funk, fusion and prog. Earlier last year, Trifecta: Fusion was reelased, and eleven the album of six years more than suggests a very dedicated musician. Probably there is an album next year from Chambers called Trifecta: Funk?

Focusing primarily on the progressive rock style while also not strictly adhering to genre constraints. Trifecta: Prog is inspired by the concept of inter dimensional travel, multiple realities, multiple dimensions, the universe, and what lies beyond. But at the end of the day, it’s probably just an excuse for Chambers to give the songs dumb names and «get weird» with the music on this one.

Superfluous Motor is an experimental/instrumental progressive rock/fun/jazz/fusion/something that Greg Chambers started sex years ago. Chambers is not a people person, by doing everything himself he can stick to his introverted ways whilst creating the music he wants to make. Superfluous Motor is not very marketable, it’s not commercial at all, but I enjoy much of the new album from this music wizard.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2182 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*