Nyhetsfeed

Hiss From The Moat: Milano, Los Angeles and London

Hiss From The Moat – The Harrier

Band with musicians living different places in the world is relatively common now. The musicians in the band Hiss From The Moat lives in Milano, Los Angeles and London. The band plays a mix of death metal and black metal. The transcontinental band founded by acclaimed drummer James Payne (Vital Remains, Hour of Penance), have unveiled a video for the title track of their sophomore album The Harrier, due out via M-Theory Audio on February 22, 2019. The clip can be seen at this location:

«The Harrier, represents the identity of the album both for the instrumental part and the lyrics. The instrumental part is composed by many dynamic parts that create crescendos that then explode into more opened and epic parts, which is also how we composed the album itself — powerful, but not only fast, explains drummer James Payne. «The lyrics, instead, are composed from extracts of sacred and political texts (as it’s indicated from the inscription in brackets) that, isolated and used in a more direct way, express and show how violent and brutal these books are, and sums up a good part of what the album itself talks about».

Payne formed Hiss From The Moat with two Italian friends in 2006, bassist/vocalist Carlo Cremascoli and guitarist Giacomo Poli, when he was just 18 years old. Three years later the group self-released their debut EP, The Carved Flesh Message which they supported by performing alongside the likes of Psycroptic, Skeletonwitch and The Black Dahlia Murder. Back then the band played a more deathcore focused. In 2013 Hiss From The Moat released their debut full-length, Misanthropy.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3005 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*