Nyhetsfeed

Seldon: Body And Soul

Seldon - Per Quale Sentiero

Corpo E Anima means Body And Soul in english, and is the first song from the album Per Quale Sentiero form the Italian band Seldon. Per Quale Sentiero translated is For Which Path.

Hari Seldon is a fictional character in Isaac Asimov’s Foundation series. In his capacity as mathematics professor at Streeling University on the planet Trantor, Seldon develops psychohistory, an algorithmic science that allows him to predict the future in probabilistic terms.

From these science-fiction scenarios the name of this Italian progressive rock formation takes its inspiration, back in 2008, when the Seldons were born. After a few years the album Tutto A Memoria cowas released, in which past and present come together, through the echoes of the best Italian progressive seasoning.

The expressive impact of the texts in Italian is perfectly linked to the British and American prog and hard prog colors, thus giving life to a definitely original and unmistakable musical formula. Pessimism mixed with a cynical but equally clear vision of the concerns of a society incapable of improving and recognizing its mistakes and horrors, this is the visual terrain in which the Seldons move, between sustained rhythms and atmospheres. It is possible to recognize inspiration from Van Der Graaf Generator and the melodies of Peter Hammill.

The quartet is now composed by Marco Baroncini (voice and keyboards), Marco Barsanti (drums), Carlo Bonamico (bass) and Francesco Bottai (guitars), while in the very first formation there were Cristiano Bottai on drums and Carlo Sciannameo on bass.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2027 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*