Nyhetsfeed

Cold Colours: Bleak and fascinating soundscapes and riffs

Cold Colours -  Northernmost

Long running Minneapolis depressive dark gothic/death/doom band Cold Colors celebrate their 20th anniversary in 2019 with the February 22 release of fifth full-length album Northernmost. The band is dark, melodic, powerful and moving and very atypical for the USA. The sound is rich and crushing that might not be fully appreciated in USA?! The band offers bleak soundscapes filled with demoralizing but extreme fascinating doom riffs. It`s probably that this is the sort of doom that gets to the heart and soul!?

Vocalist/guitarist Brian J. Huebner had this to say about the band’s milestone: «If 20 years has taught me anything, it’s that you have to believe in what you are doing. No matter how many roadblocks you hit over two decades. I am thrilled that we have Northernmost to celebrate 20 years. Our best album so far? Without question, but more importantly, the best representation of who we are and should be. This album is a testament to the chemistry of the band in 2019».

Long overdue, Northernmost finds Cold Colors in top form as they mine the depths of despair on 12 dynamic compositions guaranteed to satisfy devotees, as well as newcomers with a taste for the likes of Amorphis, Swallow The Sun, Insomnium. The very nice cover art is by Todd Salat. Nothermost is recorded and mixed by drummer Mike Andrie, and mastered to perfection by the legendary Dan Swanö at Sweden’s Unisound.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2375 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*