Nyhetsfeed

Metaphor: Creative, quirky and interesting

Metaphor – The Pearl

Metaphors In The Pearl, and what is a metaphor in chapter 5 of the Pearl by John Steinbeck might be the inspiration source for the band Metaphor on their new record? Early in January they released the album The Pearl. The Mist Of Forgetting is one of the songs from that album.

The Open Road is another song from The Pearl album,

Metaphor is creative, quirky, interesting, and thoughtful progressive rock, full of unusual time signatures, surprising changes, and strong lyrical content.

Those who love the golden age of progressive rock, like early Genesis, Happy The Man, Camel, Yes and Gentle Giant, will probably enjoy Metaphor. The band’s compositions include all that most prog heads find wonderful about classic prog rock. In addition Metaphor has their own modern twists and turns, and they are making what might be considered as a very satisfying progressive rock listening experience for the prog audience. The band started out as a tribute to the music of early Genesis, and quickly brought their own compositions to the forefront, with three critically-acclaimed releases.

The Pearl is the fourth album from Metaphor, and the band was founded in San Francisco, USA in 1993. Malcolm Smith (guitars), Marc Spooner (keyboards) are the only remaining founders nowadays. Their Genesis tribute was from the so-called Gabriel Era (1970-1975). Metaphor use much mellotron but however, they are not too derivative of any particular band, although the influences of a number of past and present progressive rock bands can be fairly discerned.

Band image and Facebook or website it seems that Metaphor is not concerned about!

Om Ulf Backstrøm (2479 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*