Nyhetsfeed

Anubis Spire: Tribute to Marlon Kempman

Anubis Spire - Doorways

The Doorway is the seventh release from the US outfit Anubis Spire. The album of music inspired by, featuring, and in tribute to, the late Anubis Spire multi-instrumentalist / vocalist / songwriter, Marlon Kempmann. He passed away suddenly at the age of 62. The Doorway would probably have pleased Kempman, and is a nice way to pay tribute to Kempman. The song Isle Of Islay have a real cool guitar line and are absolutely worth lending your ears to.

The album has great musicianship and each track telling a story and have its own identity, and the addition of gust music lift the album even higher. Anubis Spire is a guitar-heavy post progressive-rock/world fusion band with a decidedly Middle-Eastern flavor. Formed New Year’s Day 1998 after a chance jam session the night before, the group is made up of musical veterans who wanted to write and play music in mid-seventies styles.

The founders was Bill MacKechnie (guitars, vocals), Dave Sweet (keyboards, vocals), Tim Costley (bass) and Mick Loher (drums, percussion) following a chance jam session. The musicians, all of them seasoned players, found that they shared a desire to create music inspired by 70’s acts such as Led Zeppelin and The Mahavishnu Orchestra. They soon set out to harness their various individual influences into a coherent musical package, spicing it with elements from ethnic and world music along the way.

Their first album Old Lions (In the World of Snarling Sheeps) was issued later the same year, recorded live on an old 8-track and  in an old barn. 6 years later the compilation album Back to Abydos followed, featuring live recordings and previously unreleased early material by the band. In 2006 their sophomore studio effort Children Of A Foreign Fate followed, and in 2008 a new compilation of live recordings and unreleased material, Lost Discoveries 1998-2008 was issued.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2773 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*