Nyhetsfeed

Negative Wall: Bizarre story about a reptilian!

Negative Wall - Gammagelu

Negative Wall is a new band, and with under a year of existence. They started out as a trio from different bands, and still they are three! Guitarist Don Cole (Blacklight Midnight), drummer Dennis Reid (Bludy Gyres, Tommy Stewart’s Dyerwulf, Blacklight Midnight) and bassist, vocalist Tommy Stewart (Hallows Eve, Bludy Gyres, Tommy Stewart’s Dyerwulf). A lot of musical routine gathered in one band. Gammagelu is the debut album, an from that album the song Hybrid Genus Serpentis,

Hybrid Genus Serpentis is a bizarre story about a reptilian being who forces sex with a space traveler who then gives birth to a being that encases him in a capsule that opens when he is the only living creature left in the universe.

Gammagelu is Latin for the frost of gamma, in only seven more days. Gammagelu is sci-fi themed so the three songs lyrics lean towards that description. Imperii Excules (Exiled Imperials) is inspired by an Outer Limits episode about The Zanti Misfits.

The third track is an old Irish folk song turned into a doom-blues snapshot called Et Mater Saeva (The Cruel Mother) and concerns matricide, planet KP22 as the setting. The last song is an Electric Wizard cover of Torquemada 71, while not sci-fi, it stylistically fits and simply a band favorite.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2666 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*