Nyhetsfeed

Electric Asturias: Violin heaven

Electric Asturias - Trinity

An incredibly custom and wonderful violin playing characterizes the music of Electric Asturias, and Tei Sena is the violin master. The band was founded in 1987 and disbanded in 1993 but was reformed as Acoustic Asturias in 2003 and as Electric Asturias in 2009.Trinity was the new album and the release was some days ago. Sthenno is the first video from the new album, and Sthenno is a part of the song Suite Of Gorgon,

The Japanese band was formed in 1987 when Yoh Ohyama created the original demonstration tape by multi track recording the band Asturias was constructed for live recordings. Under this moniker the band released 3 albums between 1988 and 1993 and then went silent as a group for 10 years. Asturias has morphed into 3 bands – Acoustic Asturias and Electric Asturias and Multi Asturias but in all iterations remain a band inspired by the music of Mike Oldfield and Gong.

Asturias leader Yoh Ohyama was born in Tokyo in 1962. His father was a painter who produced the cover art for Asturias albums. Ohyama’s first encounter with progressive rock dates back to 1976 when he heard Mike Oldfield’s Tubular Bells. After performing in an amateur band he found a position at a recording studio run by Haruhiko Tsuda of Shingetsu, which gave him an opportunity to acquire skills in professional music production. He eventually left the studio and has since built a long-standing career as independent composer, arranger, producer, and recording engineer.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2755 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*