Nyhetsfeed

Black Goat: Vampirism, Black Magic and Necromancy

Black Goat - Magia Posthuma

Black Goat plays obscure old school black metal and was formed in 1999 by IX (guitar) and Kayn (drums & vocals). After a few months IX left the band due conflicts with Kayn and T.W.G.F. came as vocalist. They recorded only a few rehearsals and the split-up, because Kayn had a serious problems with drugs.

In 2005 IX and T.W.G.F. resurrected the band. From 2005 to 2010 they recorded a lot of primitive and raw sounding demo-tapes, influenced by bands like Beherit, Poison and Parabellum, and released a tape named Opus Diaboli on Nomos Dei Production. In the summer of 2010 IX was imprisoned in a psychiatric hospital. Next incarnation was 3 years later, in 2013 by IX and Necator.

The style has changed from primitive black/death metal to sinister and obscure black metal in the vein of Necromantia, Mortuary Drape, Mystifier etc. In 2016 the first album called The Ultimate Revelation was released, and right after that Necator left the band. In next year, the band was signed to Babarian Wrath, and IX with Daniel from Chilean band Morbid Holocaust recorded second album The Inmost Darkness on Prologue but unfortunately, label closed after the release.

For the new album Magia Posthuma the band made an agreement with Iron Blood & Death Corp. This album is a second part of trilogy The Inmost Darkness, which narrates about a vampirism, black Magic and necromancy, and a personal experience, that came during a ritual practice.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2578 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*