Nyhetsfeed

Inner Shrines: Soprano introducers!

Inner Shrines - Heroes

Inner Shrines is like their hometown Firenze historical, and they have now released their sixth full-length, Heroes. The band was founded 23 years ago, the epic doom symphonic metal collective which is credited for having introduced the soprano on the symphonic metal genre, presents an album mixed with symphonic opera and doom metal. The Italians exploring the concept of the Hero with gothic and melodic atmospheres, and guitars capable of creating epic battles and heroes. The song Sakura form the new album,

Inner Shrine was formed by Luca Liotti and Leonardo Moretti in 1995 in Firenze in Italy. The aim of the band is and was to create a project of complete art, music, lyrics and images have to be the three shapes of the same idea. Luca Liotti plays guitar, synth, programs samples, and sings. Leonardo Moretti plays bass and writes the lyric. In 1996 Liotti and Moretti together with other five musicians release their Promo 1996 containing the tracks Fatum, Dream On, Subsidence and Outro.

Inner Shrines music was completely innovative for that period, the union of death metal, black metal, doom, progressive rock with death growls and a soprano voice. Nocturnal Rhymes Entangled in Silence was their first album. That album was the first step in the Alchemical Trilogy based on the three colors of Alchemy (black, white and red/gold). The aim of the band was to express in music a three albums’ concept on alchemy and western/oriental spirituality. Nocturnal Rhymes… is the black album. As every Inner Shrine’s album, Nocturna is full of symbols that can be found by the listeners in music, lyrics and images. Lyrics are in English and Ancient Latin. Akhai / Ode Of Heroes / Gaugamela from the new album,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2503 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*