Nyhetsfeed

West Of Hell: Progressive song structures

West Of Hell - Blood Of The Infidel

Blood Of The Infidel has glorious album cover that was crafted by the band West Of Hell favorite Travis Smith, with album liner design/layout by Kevin Moore at Soft Surrogate. The Vancouver band plays an very intense and very interesting amalgam of progressive metal. They will release sophomore album Blood of the Infidel on April 1, coinciding with the start of The Infidels Tour of Canada with compatriots Expain. The song Infidels from the upcoming album,

West Of Hell has riff with old-school influences, yet evolved with a modern sound. Blood Of The Infidel blends with deftness traditional metal, thrash, and death metal, built on a foundation of penetrating melodies and progressive song structures. Vocalist Chris Valagao from Zimmer Holes has reached new heights on the new album. The songs ranging from thick death metal growls to the soaring notes of epic power metal, even adding the occasional harmony!

Buttressed with shredding guitar solos, the album benefits as well from focused studio time that resulted in a crushing riff tone, sharp, sinewy bass lines, and a drum performance (studio only) by Vancouver brother Ash Pearson from Revocation and 3 Inches Of Blood that is as taut as it is tough.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2482 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*