Nyhetsfeed

Aria: With Family Events

Aria - Curse Of The Seas

The thirteenth studio album by one of Russia’s most famous metal group, Aria is entitled Curse Of The Seas (in Russian Проклятье морей) and includes eleven brand new songs. The mixing of the album was made by the famous American producer and guitarist Roy Z, who has worked with Bruce Dickinson, Rob Halford, Judas Priest, Sepultura, Sebastian Bach and many other artists. Mastering was done by Maor Appelbaum (Yngwie Malmsteen, Lita Ford, Faith No More, Rob Halford, Yes). The song Гонка за славой, 

Aria do not reinvent the wheel, but they do a solid work with the new album. The music is quite groovy and modern in an old school way, but not to the point to lose its classic heavy character. Aria are in many ways Russia’s hidden secret, and are influenced by British metal. The history of Russian metal began exactly 30 years ago, and in a country where rock was almost non-existent, the ice was broken by Moscow based Aria. Aria’s secret of success lies in the band members’ faith in personal ideals and the constant pursuit of their chosen path. The band’s attitude quickly led it to fame, critical acclaim and an impressive fan base, with numbers growing year by year. The song Ария. Убить Дракона,

The band jokes about its more recent gigs, calling them Family Events because  new teenage fans often come alongside their fathers, who frequented Aria concerts in the 1980s — a unique phenomenon on the Russian rock scene. Although Aria was brought up on classic rock acts — Deep Purple, Led Zeppelin, Black Sabbath, Grand Funk Railroad, etc. — their style was more influenced by the new wave of British heavy metal, more specifically — Judas Priest and Iron Maiden. With time, the band developed their own original sound, coming a long way from the early productions.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2480 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*