Nyhetsfeed

Heart Of Isolation: Love song for the damned

Heart Of Isolation - Away

Love songs for the damned and heart rock is what Gérard Fois and his musical vehicle Heart Of Isolation delivers on the album Love songs for the damned. The song Away from the new album,

Heart Of Isolation was born from the desire of singer and multi-instrumentalist Gérard Fois to propose a music that don’t use the same codes and influences than the ones covered in the other bands he is in,  Eternal Flights or was a part of.  If you like bands like Pink Floyd, Steven Wilson, Led Zeppelin, Alan Parsons, Jeff Buckley. Heart Of Isolation is a mix of folk, atmospheric rock & progressive rock.  The track Disappear is a semi acoustic melting pot,

Gérard Fois is known for his work with power prog metal acts Eternal Flight and Dream Child. Fois comments on the single: «Disappear is a dark ballad that goes proggy and atmospheric on the 2nd half of the song». Fois adds: «I often write music with an acoustic guitar and I have a lot of ideas that sound more like a mix of folk, progressive and blues. He admit that he know I’m not at their level but I like to think that the ghosts of Jeff Buckley, Pink Floyd and Led Zeppelin have met in my brain and came to haunt my hands and vocal chords».

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2755 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*