Nyhetsfeed

Lonely Robot: With pop sensibilities

Lonely Robot - Under Stars

Loney Robot is a project from producer, guitarist and vocalist John Mitchell and the band plays what we could call prog with much pop sensibility. Lonely Robot anno is 2019 John Mitchell (It Bites, Kino, Arena, Frost*) with vocals and various instruments, and Craig Blundell (Pendragon, Frost*, Steven Wilson) on drums. In addition plays Steve Vantsis (Fish) bass as a gust musician on the new record Under Stars. The record is the third from Lonely Robot. The track Ancient Ascendant,

John Christian Mitchell was born 21 June 1973 in Shannon, Clare, Ireland. Mihchell joined the progressive scene as the guitar player for Arena 22 years ago. He had a big set of shoes to fill as he replaced outgoing Keith More (Asia) but has done more than adequately remaining a mainstay with the band throughout their heyday, holding his own while trading solos off with prog legend Clive Nolan (Pendragon). The track How Bright Is The Sun?

Mitchell maintained his commitment with Area but in addition he contributed in a lot of other band, and built a very solid reputation in the prog circles. He have played with John Wetton (Asia, King Crimson), Gandalf`s Fist, The Urbane, It bites, Kino and Frost*. He is also the lead singer in It Bites and Kino, and in addition Mitchell delivers a quite impressing guitar work.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2763 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*