Nyhetsfeed

Poil: Without any limitations!

Poil - Sus

Lyon is known for its silk weavers and historic buildings, and the town was listed in Unesco’s World Heritage List in 1998. Seven years later the band Poil was founded in Lyon. A band with three dedicated musicians. Antoine Arnera (Le Grand Sbam) of keyboards and vocals, Boris Cassone on bass and vocals, and  Guilhem Meier (Ukandanz) on drums and vocals. Poil were formed as an experimental rock trio without any limitations, prohibitions, nor traditions, they’ve combined raw madness and virtuosity. They evoking thoughts of avantgarde-progressive basis like Frank Zappa, classic essence like Frederic Chopin or Igor Stravinsky, and theatrical approaches like Charlie Chaplin according to what they say.

Their debut album L’ire Des Papes was released in 2008 during massive gig shows. Poil flow, dance and dash between the energy of punk, the beauty of chamber music and the chaos of a factory on the brink of explosion. Sus is the latest album by PoiL and their forth, the ultra-speed superhero trio, subtly but distinctively reveals their premature genius. The track Luses Fadas,

The album is made up of two epic cuts of 20 minutes each, where humor makes space for lyricism and Occitan poetry. Serenades at dawn, coitus of the skies and seas, mad dogs shrieking from the bottom of a well… PoiL has taken off its red spandex suit in favor of a polyphonic troubadour cap, seemingly better-behaved but ever closer to madness.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2755 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*