Nyhetsfeed

Ancient Bards: Thin line between art and kitsch

Ancient Bards – Origine The Black Crystal Sword Saga Part 2

Rimini is one of the most popular tourist resorts along the Adriatic. The Rimini band Ancient Bards is also becoming very popular with their special twist of symphonic epic power metal. The bands fourth effort is Origine: The Black Crystal Sword Saga Part 2. The song Impious Dystopia is from the new album,

Symphonic epic power metal has a very thin line between art and kitsch, but there are some innovative bands operating smartly near, but never beyond it. Ancient Bards managing on the new album that balancing act with ambitious grace, and even in a subtle manner now! The three first album was sometimes a bit cheesy and sugar coated, but had also some great songs. Impious Dystopia from the new record shows what the band is capable to write of enormous orchestrations. The record has near an hour of epic music, and plenty of space for all the stuff power metal fans enjoy the most.

Ancient Bards offers often effective guitar gallops, whiplashing rhythmic shifts. The hooks are big and the collections of compositions are the best from band until now. The new co-guitarist add an important impact on the music. Simone Bertozzi provide together with Claudio Pietronik a more aggressive, complex and grittier texture than previously.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2773 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*