Nyhetsfeed

The Skys: Nuostabus!

The Skys – Automatic Minds

There are at least 185 pretty OK metal band in Lithuania, but only eight OK prog band according to Prog Archives. They are Anubi with experimental/post metal, Argo with Crossover prog, Inquisitor with technic/extreme prog metal, Saules Laikrodis with crossover prog, Siltuetless with progressive metal, Stellardrone with progressive electronic, Stranger Aeons with progressive metal and finally The Skys with crossover prog.

The Skyes are throughout their 15 year long tenure as a leading art rock band in Lithuania. They are also the most recognized Lithuanian band abroad.The Skys have issued five productions, The cassette Civilized in  1997, the cassette EP Dreams in 1999 and the full length and official debut CD Postmodern Game in 2004. Colours Of The Desert from 2011 and Journey Through The Skies four years ago. Now they soon will release their new album Automatic Minds, The track Communication featuring India Carney,

Key to the band’s appeal is the male and female vocal interplay, and a musical approach that’s both expansive and ethnic. Nuostabus! (Lithuanian for‘amazing).

Line-up: Jonas Ciurlionis – guitar, vocals, Bozena Buinicka – keyboards, vocals, Justinas Tamasevicius – Snowy White (Pink Floyd) – guitar, Neil Taylor (Robbie Williams band) – guitar, Glenn Sharp – flamenco guitar, Durga McBroom (Pink Floyd) – background vocals, India Carney – background vocals, Justin Klunk (Ariana Grande) – saxophones, Rob Townsend (Steve Hackett) – saxophones.

The Skys was formed on the 10th of November 1995, and have since been an active and highly regarded part of the Lithuanian music scene. They have actually never managed to establish a firm and stable line-up though. In 2011 they released their most accomplished work to date, Colours Of The Desert. Featuring many high profile guests, the album is about the difficult journey through the desert that we all take at some point in life.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2951 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*