Nyhetsfeed

Cyril: Caught between life and death

Cyril - The Way Through

Cyril is a project of Marek Arnold whose credits also include membership in the following bands, Toxic Smile, Seven Steps To The Green Door, and Flaming Row as well as Damanek. German band Cyril was formed in 2010 following the demise of mainstream rock band Gabria. Denis Strassburg (bass), Ralf Dietsch on guitars, Marek Arnold on keyboards) and Clemens Litschko on drums had been members of that band, and joined by Larry B. (vocals) they formed this new band. Cyril released their debut album Gone Through Years in the spring of 2013.

Second album Paralyzed came three years ago, and in this month the third album The Way Through will be released. The lyric is based on a story from Guy Manning (Damanek, UPF, Ex-The Tangent). The album is about a patient in intensive care caught between life and death.

The new album offers the complex melodies and progressive instrumental  arrangements for which they have become known and has been produced and  composed by Marek Arnold on keys and saxophones with Denis Strassburg on bass and Manuel Schmid on vocals and keys (Star Combo Meissen). Larry Brödel on vocal (Toxic Smile), Ralf Dietsch on guitars, Clemens Litschko on drums and other guests. Martin Schnella from Flaming Row completed the final mix.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2755 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*