Nyhetsfeed

Great Wide Nothing: Reverent retro prog nostalgia

Great Wide Nothing – The View From Olympus

Hartsfield-Jackson, Atlanta International Airport is the world’s busiest. The city’s music pride Great Wide Nothing has released a self-titled album.The band’s music is best described as an updated take on the prog rock of the 1970’s that emphasizes accessible melodies and contemplative lyrics. Great Wide Nothing was in the beginning a solo endeavor by bassist, frontman, and principal songwriter/composer Daniel Graham, the project took on a life of its own with the addition of keyboard virtuoso Dylan Porper and renowned percussionist Jeff Matthews (both graduates of the Atlanta Institute of Music and Media) in the Summer of 2017, as the group collectively rehearsed, arranged, and ultimately refined Graham’s original compositions. The title track The View From Olympus,

Great Wide Nothing I an unconventional power trio whose  instrumentation, colorful lyrical imagery, and symphonic leanings frequently elicit comparisons to classic 70’s prog acts like Emerson, Lake & Palmer, but whose accessible melodies, emotionally compelling, often spiritual and/or socially-conscious subject matter, and eclectic, somewhat more modern tonal palette lend them a contemporary edge, Great Wide Nothing successfully bridges the gap between reverent nostalgia and of-the-moment urgency, offering listeners a distinctive, relevant take on the powerful and grandiose sounds that defined one of rock and roll’s oddest, boldest, and most polarizing eras.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2475 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*