Nyhetsfeed

Hidden Lapse: Trapped in recursive routines

Hidden Lapse - Butterflies

Hidden Lapse hwill release the album Butterfliesin may, and it is an aggressive and melancholic female fronted power prog album. The Italian delivers an album with ethereal vocals, abrasive riffing and pounding drums. «We are all Butterflies» quotes the band, our lives spring into each other, too fast. This album puts us behind the eyes of eight unique anti-heroes and victims of our time, who don’t belong here though. Butterflies is all about being trapped in recursive routines and still in the outside». The track Dead Jester is the first video from Butterflies.

Hidden Lapse is a melodic metal project, touched by progressive and the most modern metal too. The band quotes. «We tell stories, too. We get inspiration from many different sources going from power-progressive to the alternative rock/metal scene. We’re born in 2011 as a duo project from the twisted minds of Marco Ricco and Romina Pantanetti , then expanded (after something like 4 years of tinkering, quitting and restarting) into a full band with Alessia Marchigiani and Luca Agostinelli in 2015. Later the drummer Agostinellii was replaced by Alessio Monacelli».

«Our first full length album was called Redemption and it’s both a fictionary and everyday tale about a nameless young woman facing tough choices and consequences, through a long inner journey. Curiously enough, the album’s intro is the very first song we wrote, when we didn’t even think about the concept itself».

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2499 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*