Newsfeed

Angra Demana: Four levels of hell!

Angra Demana - Triptych Of Decay

According to Metal Achieves there are at least 94 pretty established metal band from Iran. Some of them have spilt up, but Angra Demana is so absolute a live. The band was founded in 2007 in Karaj the fourth largest city in Iran. Later the band relocated to Innsbruck, Tyrol, Austria. Now Angra Damana consist of Radman on guitars, bass and songwriting and he is a founding member. Last year Atom Krieg on vocals joined the band. This duo have released the EP Triptych Of Decay. The track Rupture,

The meaning of Angara Damana is based according to Zoroaster’s book that there are four levels of hell. The first three levels are Malicious, Scurrility and Malfesant, they are the upper levels and beneath them is the boundless darkness which is Angara Damana or Angra Demana. The track Extinction,

Angara Damana wrote and recorded numerous tracks, some are unreleased, like the song …And Nothing. That was supposed to be the last track in the debut.

Triptych of Decay is a album with only three sons EP, which marks a new beginning for Angra Demana, such is the difference between this EP and the band’s debut full-length ”Dissolve Into Nothingness”, released in 2012. Triptych Of Decay is a handful of surprises. It’s an aggressive and varied ambient black metal album where the band successfully avoids to enter the mined fields of eccentricity or elitist avant-garde. It has the right dosage of melody created by the very good guitar arrangements and interweaving riffs, and everything is executed with soul and intensity.

All songs written by Radma and vocals done by Atom Krieg and drums recorded by Jocke Wallgren and Fredrik Widigs.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4074 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*