Nyhetsfeed

Diemand In The Rough: More than 1 hour music!

Diemand In The Rough – Wellspring

The band Diemand In The Rough is the moniker for Dakota Diemand and he plays everything on the new album Wellspring. An album with much music, actually over an hour, and actually a total time of 67.30 minutes. All music written, arranged, performed, recorded, mixed, and mastered by Dakota Diemand. The title track Wellspring,

Composer Dakota Diemand continuing to explore his articulate, heavy, and diverse brand of Instrumental progressive metal. Diemand serves up the soundtrack to the next episode in his ongoing interwoven multi-album mixed media concept piece. The track Siren,

With the continuation of the saga started with Jedediah Smith’s Tall Tales Dakota Diemand brings you the next episode of his ongoing instrumental concept album series. Telling the story of a private detective with a tragic past investigating a series of small town murders, only to find himself entangled in a supernatural mystery, Wellspring continues the exploration of genre mash-ups, heavy grooves, and odd meter shenanigans that defined Diemand’s prior efforts with Jedediah Smith. The track Buy The Ticket,

Too weird to live… too rare to die. Life, uh, finds a way. Erased from existence. What is a man, but a miserable pile of secrets? Clever girl. Mozart, Beethoven, and Chopin never died, they simply became music. The glass was made to the wrong specifications. Winter is coming.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2487 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*