Nyhetsfeed

Xilla: Final piece in the band puzzle

Xilla - Distant Minds

The seeds of the Birmingham band Xilla were first sewn together at the end of 2012, when brothers Greg Pullin and Rich Pullin along with Chris Flanagan and Pete Smyth first came together with the intention of creating something distinct and utterly memorable.

«We wanted the approachability of a great song, combined with the detail, texture and layers of all the music we enjoy» comments Drummer Pete Smyth. With this blueprint in mind the band started work towards the solid foundation that would ultimately become the basis of their debut album Distant Mind. The track You Crawl,

Fast forward to 2018 and with the arrival of front man Leigh Oates (Order Of Voices, Soldierfield, Rise To Addiction), the final piece of the Xilla puzzle was in place. Over the last 12 months the band have worked tirelessly perfecting and recording their debut album. The band enlisted the help of John Mitchell (You Me at Six, Architects, Enter Shikari) for his mixing expertise on the piece.

Presenting a fascinating combination of shifting time signatures, melodic textures and massive vocal hooks, Xilla have created a collection of complex, ambitious songs that probably will engage with many audiences everywhere. Distant Minds is a varied album full of melancholy and progressive elements that is carefully worked out.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2581 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*