Nyhetsfeed

Supersister Project 2019: The Hour Of The Wolf

Supersister Project 2019  - Retsis Repus

Retsis Repus is the new album of  the legendary Dutch Canterburian progressive rock band Supersister, led by  Robert Jan Stips (The Nits) keyboards and vocals. Retsis Ruphus is the sixt album and now under the moniker Supersister Project 2019 and the last album from Supersister, Sweet Okay Supersister: Spiral Staircasecame came in 1974! The track Memories Are New IV,

Robert Jan Stips, in between his activities with the Nits, describes the challenge of writing new songs in the style of his legendary first group of Supersister. Under the name Supersister Project 2019 he recorded this material with a number of music friends through life under the watchful eye of The Hour Of The Wolf. The tracks For You And Nobody Else and Hope To See You There Again,

Supersister was founded in 1967 in The Hague, Netherlands as Sweet OK Sister.They were active 1970-1975, 2000-2001 and 2010-2011. Supersister had a sound very much in the Canterbury scene, and if we had to compare them to another band it would with no doubt be Caravan. They blend their own Dutch ideals and a touch humor into a pretty unique mixture of progressive rock. Plenty of flute or sax or both can be heard weaving in and out of the varied organ and piano. They were influenced of Frank Zappa And Mother Of Invention, some Wigwam due to lots of organ and from Soft Machine especially when Soft Machine was a three piece unit.

Present From Nancy (1971) is an impressing and fascinating debut-album featuring greats tracks, lots of flute and disturbed organ and a vocalist who sounds quite a bit like Richard Sinclair. The two first album Present From Nancy and To The Highest Bidder are generally the recommended starting places and work your way forward. Supersister is one of the absolutely best groups from the Dutch progressive rock scene.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3023 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*