Nyhetsfeed

Lord Vicar: More progressive song structures

Lord Vicar – The Black Powder

The Black Powder is the fourth album from the Turku band Lord Vicar. It was, like the previous album Gates Of Flesh, recorded by audio wizard Joona Lukala at Noise For Fiction studio in Turku, Finland. All studio work took place in February and March of 2019. The studio has the benefit of a huge live room which gave the band the opportunity to capture a sound that breathes with the ambience of the space, but maintains the sonic weight for which they are rightly known.

This album is a return to longer form, and even more progressive song structures, but the punchier material is also provided with merciless precision, as well as soothing acoustic moments. The songwriting duties are shared by guitarist Kimi Kärki and drummer Gareth Millsted, also Chritus providing lyrical output. The album contains a loose lyrical concept relating to mankind’s endless lack of reason and weakness of stability, resulting to violence, war, manipulation of children, and numbing our minds in order to shut out the horror that is the reality we live in.

We blow the black lines to feel good. This takes place generation after generation, in an endless cycle of standing and falling. Musically and lyrically the album covers a wide spectrum of textures from the punky attack of The Temple In The Bedrock, fragile beauty of Nightmare, to the oppressive menace of the more intense moments of Sulphur, Charcoal And Saltpetr. This album is meant to be listened repeatedly, full of nice details that reveal themselves with each subsequent listen.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2684 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*