Nyhetsfeed

Swifan Eolh & The Mudra Choir: Funny take on prog

Swifan Eolh & The Mudra Choir was founded in 2015, by the two musicians Tom Inge Andersen with bass and synth pedals (Utopian Fields, Carvus, Harstad Prog Ensemble) and Rune Seip Bjørnflaten with guitars and vocals (Captain Cumulonimbus & His Wondrous Cloudship, Vishwa Soundreflector), with the goal to intermingle their two respective, distinctive, writing styles, in order to create an even richer musical palette. Swifan Eolh & The Mudra Choir have recently released their debut album The Key. This is an prog album with more than hint of psychedelic music with and spiced with folk, jazz and whatever the musicians feel suitable. The music is performed with a high level of technical proficiency, but the playfulness and spontanity is very fresh and fascinating. The title track The Key and Wounded Dreames,

The song The Key is a funny take on prog, and the electronic piece Blessed Be actually featuring the legend Gilli Smyth from Gong fame, and she is reciting her poem. The mentioned track came with a video made by the video artist Ulf Kristiansen, and was premiered on the website of the international magazine, Prog.

Swifan Eolh & The Mudra Choir have gained many very positive feedback from the audience, and their intricate and hard hitting music is both powerful and melodic. Swifan Eolh & The Mudra Choir is inspired by legendary band as Gentle Giant and King Crimson as well as Frank Zappa and surprisingly enough, Grateful Dead! But most important the music is done in the band`s own way. The track Tides Are Turning,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2755 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*