Nyhetsfeed

Tillian: Background in psychology and mysticism

Tillian - Lotus Graveyard

Tillian is a new progressive rock band from Tel-Aviv, Israel. Influenced by artists such as Pain Of Salvation, Ayreon and Kate Bush, their musical scope ranges from epic rock/metal orchestrations to intimate ballads with deeply touching lyrics. In Tillian universe Leah Marcu’s vocals are at the forefront, and there are plenty of bombastic and theatrical moments, but also some metal riff and nice stirring cello. The debut album is Lotus Graveyard and from that album the track I’m Too Close is a symphonic rock ballad depicting a fundamental conflict in human relationships, the need to get close and be seen versus the fear of losing the magic of otherness and the freedom of being a stranger.

Tillian’s journey began in 2014 when singer-songwriter Leah Marcu started writing and composing a solo album around the concept of alchemical transformations of the self. Leah Marcu drew from her personal turmoil’s as well as her background in psychology and mysticism. She explored a cycle of inner progressions, love to pain, pain to beauty, beauty to spirit and spirit to love. Working with producer Erez Yohanan (Orphaned Land, Amaseffer) the music began to crystallize into Tillian’s Ddbut album: Lotus Graveyard. The album was recorded by hand-picked musicians and mastered by Forrester Savell (Karnivool, The Butterfly Effect). The track Black Holes, is a progressive metal piece from the heavier side of the album with oriental and electronic influences. It tells of a dance with an inner demon and the need to find hope through personal struggle.

In 2017 the solo project transformed into a band of 7 members, forming an active musical clan that is as diverse as their music. As frontwoman, Leah Marcu’s vocal style merges melody and storytelling. The band elevates the compositions, forming a unique sound by combining powerful drums and guitars with the soft richness of cello, keyboard and vocal harmonies.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2681 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*