Nyhetsfeed

Excruciation: All remastered with great care!

Excruciation - [E]met

Zurich’s extreme metal pioneers Excruciation have influenced the Swiss heavy metal scene in the 80s together with bands like Celtic Frost, Messiah and Coroner. After seven furious years, several records and hundreds of shows, in 1991 their sheer aggression forced them to take a rest. The band eventually came back in 2005 with all original members rejoining forces to unleash doom, death and mayhem on stage. Now Excrutation have released the album [E]Met. A compilation of rare songs that have been produced since the reunion in 2005. 16 songs, 76 minutes with works written for splits, sampler contributions, cover versions, B-sides and many more delicacies for their fans. The track Lybia 1942,

 

Most of the songs are released on vinyl or MC only. All remastered with greatest care! To be released as 8 page digipack and a limited boxed edition with an additional bonus tape, patch, stickers, buttons and a signed card with the many fascinating band pic by visiuns.com. Excruciation have an almost endless story to tell and a lot of metal in their luggage. After four critically acclaimed studio albums and several other works, including splits with Heavydeath and Stig .C. Miller (Amebix). The song City Of Smiles, 

With [E]met Excruciation will forge their versatile influences ranging from 80s Post-Punk and Crustcore to old school Black and Doom Metal into a new piece of extreme metal! The world gets darker and so is Excruciation.

Line up: Eugenio Meccariello – vocals, Marcel Bosshart – guitars, George Hauser – guitars, D.D. Lowinger- bass, Andy Renggli – drums.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2949 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*