Nyhetsfeed

Holocausto Canibal: Important death/grind act

Holocausto Canibal – Assintonia Hertziana

Holocausto Canibal was established in the fall of 1997. Ever since, the band is one of the most important and active death/grind metal acts in Portugal with regular tours across Europe and the United States. Due to the brutality of their sound, lyrics and aesthetics, Holocausto Canibal has grabbed the attention of Portuguese media since their early days, being featured in eight TV reports about extreme music and prime time broadcasts by ten different TV channels, which is a unique case concerning extreme bands in Portugal.

Their new album Assintonia Hertziana is the materialization of their longtime dream of performing on radio like most of their favorite acts Carcass and Napalm Death did back in the day. Caught on tape, this is the complete and honest performance of their 2014-2015 set list, which they had the chance to unleash live at Party San Open Air, Neurotic Deathfest and New York Deathfest, among others and that goes through their entire discography. No cuts, no overdubs, just pure death/grind. Holocausto Cabibal are probably for fans of Carcass, Dying Fetus, Mortician and Impetigo. Holocausto Canibal will keep on spreading the sickness and shocking audiences with their own unique brand of extremity.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2868 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*