Nyhetsfeed

The Tirith: A cult band!

The Tirith – A Leap Into The Dark

Minas Tirith was the capital city of Gondor in fantasy novel Lord Of The Rings. Many important events took place in and in front of the city, such as the Battle Of The Pelennor Fields, the healing of Faramir by Aragorn after the battle, and the coronation of Aragorn.

The Tirith on the other hand, are one of the new UK-based progressive / classic rock bands. The album A Leap Into The Dark from the mentioned band delivers much music, actually more than seventy minutes of music.  The band has a long history stretching back to the 70s, the present band reformed in 2010 and have been playing festivals and select gigs since 2011. Tirith is known for playing a wide variety of music within the Progressive genre and beyond. The Tirith playing A Leap Into The Dark / The Autumn Of Our Days at the Firebug in Leicester.

The Tirith are in many ways a cult rock band from the 70s that have somehow found themselves transported by time into the 21st Century. The band hail originally from Loughborough Leicestershire. The Tirith is a trio with Tim Cox on guitars, Dick Cory on bass and vocals  and Carl Nightingale. Tim Cox is the founding member and also keyboardist and songwriter. He is also a member of the Band Of Gupsies, and a producer and writer of songs for others bands. The band goes back to 1971, and have reformed recently. The material on the album Tales Form The Tower was written 40 years ago. The music is classical rock with a prog edge and guitar oriented. They played their first gig in 37 years in 2011 supporting Focus. We can hear influences in the music with Cream and Rush. The track Gin Lil,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3029 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*