Nyhetsfeed

Rictus: With consuming and large-scale project

Rictus – V. Dorian

The Band Rictus started in the spring of 2014 when aspiring artists and musicians Matt Wees and Andy Meyer met through an organization studying Kung Fu and associated martial arts. After endless hours of talking about metal and music, ideas came of starting a project of their own, thus spawning what would become the multi-faceted project, originally titled Rictus Vulgaris, translating loosely to A forced smile so vulgar that your face decays over time! In November Rictus  released their debut album Leprotic Mass. The debut EP from 2016 The Offering where with groove metal/deathcore but the debut album is with progressive death metal. The tracks Wicked One and Incurison,

Leprotic Mass was very well received by the metal community, and encouraged by this the musicians in Rictus started working on producing the video V. Dorian,

All physical arts and the extensive costume fabrications were executed by lead composer and guitarist/vocalist Matt Wees, while the post production and direction of photography was fronted by lead arranger and bassist/co-vocalist Andy Meyer. This was a very time consuming and large-scale project for the group to undertake, being a completely new experience for everyone. Naturally the Rictus member are very proud of the end result but want to assure you that this is not the last you will see from Leprotic Mass!

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3029 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*