Nyhetsfeed

Broken Parachute: Coctail on the rocks

Broken Parachute - Living Dangerously

Not all questions are the answer of course! But what would happen if Deep Purple and Yes had an illicit encounter under a Porcupine Tree? Marcus Taylor (guitars, bass, percussion) and Ben Bell (vocals, keys, other bass) were keen to find out and so they kidnapped James Chapman (drums) then set about trying to brew a love potion to bring about the happy union. Living Dangerously is the second album from Broken Parachute. The record is a cocktail on the rocks, blending equal parts classic, progressive, jazz and blues and cheekily spiking with whatever they found lurking at the back of the cupboard. We hesitate to ask, but it was bright orange and it may have curdled!

This sonic potion is possibly illegal in most countries, and ultimately was never imbibed by any of its intended subjects, yet it remains a 100% Broken Parachute Original, never to be repeated, and is guaranteed to leave a mark on both the listening habits and furniture. Broken Parachute channels a kaleidoscope of classic, progressive and blues-rock influences into a modern, contemporary sound. Anchored by compelling lyrics and embellished with dynamic solos and musical interplay. Broken Parachute use their rich musical influences to deliver track after track of pulsing hook-inflected rock.

Marcus Taylor is the guitarist and composer behind Kashgar and also one half of the Crosswinds duo. Ben Bell is known for his work with Gandalf’s Fist and Fusion Orchestra 2 and for his multi-instrumentalist solo project Patchwork Cacophony. Living Dangerously is the band’s second album, coming six years after their 2013 debut, Down Is The New Up, and it marks a strong stylistic shift towards darker, more complex compositions.

Link:
Facebook
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (2487 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*