Nyhetsfeed

Aegonia: A magical trip back in times!

Aegonia – The Forgotten Son

Aegonia is an atmospheric/doom/gothic/melodic death/folklore/fantasy metal band from Bulgaria. Aegonia is from Sofia, Bulgaria, formed by Elitsa Stoyanova and Nikolay Nikolov in 2011. The band describes their music as fantasy metal with folklore influence. Magical acoustic guitars, violin and ethereal female vocals are followed by brutal metal guitars and male growling. They have always been fascinated by the beauty of nature and the authentic folklore music. They shot the autumn footage of The Maid And The Mountain (Ща да ида, майчинко) in the eastern Rhodopi mountains, and the winter footage, in its western regions. All the clothing and items they have used in the video are authentic. In many ways a magical trip back in time!

Other folklore songs of Aegonia are: Иска ми дума гората, translated literally means the forest asks me for my word.

Заспала е Стоена (Stoena has fallen asleep) and Самодива (Samodiva, this is a magical creature in the Bulgarian folklore, a woman in white clothes and bare feet, that lives in the forest. The word is made of two words meaning alone and wild. Their song Samodiva is a continuation of the story told in The Maid And The Mountain. The rich Bulgarian folklore has its place in Aegonia`s music with kaval, traditional Bulgarian flute, percussions and bagpipe. The debut album of the band follows the story of the fantasy novel of the same name written by the front singer of the band with the pseudonym Nea Stand.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2689 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*