Nyhetsfeed

Rebel Collective: Beerdrinkin’, whiskeystinkin’, boogiemetal

Rebel Collective – Rebelism

According to the musicians in Rebel Collective they play a Beerdrinkin’, whiskeystinkin’, boogiemetal DeLuxe! The new album Rebelism from Rebel Collective, stands out as the quartet’s most musically flexible album, in terms of genre, to date. The purpose of this album is to show another side of the Swedish booze hounds and the wide range of inspiration that the group are surrounded by in both music and life. The track T-Rex,

The album’s music is very heavy with fuzzy songs like In Orbit, The Void and Moonlight Shinedown while still keeping the good old southern rock sound with a hint of 90’s grunge to make things interesting. The first song, Switchblade, has got the typical Rebel Collectives ingredients, with heavy head banging rhythm guitar combined with a fast, breathless vocal that sets the tempo of the song.

The vocals on the album have been tuned down from the usual aggressive mouthing off to a more melodic dry grungy vibe although the sound is a much more in your face experience. The band are quoted as saying; «Rebelism gets down and dirty sounding like Pantera f**king Guns ’n Roses in a redneck style as a more angry Clutch tries to get Kyuss into bed …still played by a gang of old hillbilly’s.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2755 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*