Nyhetsfeed

The Neighbourhood Watch: Uses the power of confusion

The Neighbourhood Watch – Goodbye Childhood 

The Neighbourhood Watch is a Toronto-based band and they have obvious humor and self-irony. They states, «The Neighbourhood Watch started out as a trio of barbaric and problematic individuals with a lot to say. We fused hip hop, funk, reggae, dub, jazz, soul, folk, world music, blues and spoken word. The Neighbourhood Watch still look out for our neighbours! We now mixes genres such as Gypsy/Jungle/Jazz/World Music/Dub/Indian classical and Soul or whatever fits! We are the Neighbourhood Watch, we use the power of confusion with oh so many fusions, we have vitamin d deficiencies yet are lovers of the moon». Neighbourhood Watch have released the album Goodbye Childhood, and here are the title track Goodbye Childhood,

The Neighbourhood Watch was formed in 2016 at the Etobicoke School Of The Arts. In August 2017, after a summer of successful live shows in and around Toronto, they went into the Green Door Studio in Ronscesvalles Village and recorded their first album Community Protecte in 6 and 1/2 hours, live off the floor. The success of that album led them to go back behind the Green Door in the summer of 2018 to record their follow-up album Goodbye Childhood. They have spent more time on this record, inviting guest musicians to help build their vision, their own version of a rock opera. The track You Don`t Know The Truth,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2958 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*