Nyhetsfeed

R.I.P. Roky Erickson

Roger Kynard Roky Erickson died the night of Saturday’s local time in Austin, Texas. The death is confirmed by his brother Sumner Erickson, according to Variety. The cause of the death is not known, writes Rolling Stone. «The world has lost a great light and an incredible soul», says Sumner Ericksen to Austin360. «It was not the easiest life, but he is free from all that now,» brother continues in his statement. Sumner Erichson has since 2001 served as guardian of his brother Roky Erickson. The rock star’s life was characterized by psychological problems and drugs. Roky Erickson was 71 years old.

Roky Erickson played in the 1960s in the psychedelic band The 13th Floor Elevators. The 13th Floor Elevator with Roller Coaster.

Roky Erichson has gained a cult status for his music, but is also known for a life characterized by psychological problems and drugs. In 1969, he was arrested for being in possession of a joint, but he relied on mental illness and sentenced the sentence to a mental hospital. Here he went through a time-consuming electric shock treatment and other psychiatric treatments. Three years later, in 1972, he was well-informed and discharged from the hospital.

Roky Erickson kept making music in the seventies. But the success did not materialize, and he continued to fight against mental illness and the consequences of the imprisonment in the years that followed. Roky Erickson with Okkervil River and the song True Love Cast Out All Evil,

He was trying on a comeback in the mid-2000s. In 2007, he made his first concerts in Europe, and performed among others at the Øya Festival in Oslo. He has played in Norway several times, most recently in 2016 at Rockefeller.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3002 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*