Nyhetsfeed

Royal Republic: Inimitable joie de vivre

Royal Republic – Club Majesty

The Malmø band Royal Rebublic don’t believe in guilty pleasures, only pleasures, free of compromise. Since meeting at the Malmö Academy Of Music in 2007, they’ve become Sweden’s one of the most addictive rock’n’roll export, mixing riffy guitars, king-sized tunes and jet-packed beats with their own eclectic tastes and inimitable joie de vivre. Plus the kind of snazzy suits most of their contemporary’s wish they had the balls to pull off. They encapsulate the raw spirit of punk with the hips of James Brown and swaggering braggadocio of James Bond. No wonder they struggle to label themselves! They’ll rock the shit out of you and make you dance like you’ve just won the lottery.

Plenty of people have tried to label Royal Republic. Garage rock, pop rock, kung fu rock and even Chuck Norris rock are all tags that have been devised for their punchy, propulsive brand of rock’n’roll. Now, with the arrival of their new and fourth album Club Majesty, disco rock is one new name for their music. I love the word disco, Adam Grahn says. «I love the word disco but some people will say but you’re a rock band! We’re a band. I never knew what to call us. We’re like, nerds, Grahn cheerfully admits. And we always tried to hide it a little bit, it was always a case of this is not rock and roll, and we were like yeah, but we can sing four-part harmonies, and we can do All These things that your average guitar rock band march not be comfortable to pull off. So what are we so afraid of? Let’s buy reviews those fucking golden sequin jackets and get bouncy!».

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2688 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*