Nyhetsfeed

Arshenic: Duality in name and music!

Arshenic - Final Collision

Arshenic is alternative  rock/metal band from Poland. The music of Arshenic is inspired by such trends as art rock, alternative metal, progressive rock, goth metal, melodic metal and dark rock. The name of the band is a reference to arsenic, which is a poison and also a cure. That duality can be easily heard in the group’s songs. A strong female charismatic image is the calling card of the band and the sound is mainly defined by the various types of female vocals, both singing and screaming, clean and distorted guitars, diverse bass parts and dynamic drum playing with a little flavor of electronics, cellos and orchestral sounds in the background. Arshenic’s lyrics cover topics like individualism, self-expression and inner emotional states and are written mostly in a dark poetic manner. The new album Final Collision will be released August 20th, and here are the first official video, Dear Remrose,

The story behind the video clip is referring to relationships between people living in their physical bodies and other non-physical entities like ghosts, angels or demons, presences of which all of us may sometimes experience. It also can be seen as a expression of loss, despair and abandonment when someone close to us disappears from our life.

The group was formed in 2007 in Poland by the vocalist Oliwia Bartuś-Staszak Ofilia. That same year, Arshenic recorded material for their first EP. After that the group played numerous concerts and went on tour around Poland as a support for leading Goth rock groups in their country while also recording their first promotional album. In 2015, after a 3 year hiatus and line-up changes, Arshenic started to work on new material which culminated in the EP Erased in 2016 plus the single and video for the track Monster,

In 2018, the music video Unspoken was released which tells a twisted story about spirituality.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3032 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*