Nyhetsfeed

Samurai Of Prog: Featuring compositions of guest musicians

Samurai Of Prog – Toki No Kaze

The Samurai Of Prog features Marco Bernard an Italian settled in Finland who is also the editor of the Colossus fanzine, publishes numerous Colossus musical projects, plays bass and goes by this nickname. Bernard was at one time a member of Elektroshock and is joined by band members Kimmo Pörsti (Mist Season) and Steve Unruh (Resistor, United Progressive Fraternity). Samurai Of Prog has release their new album Toki No Kaze some time ago. There are 28 guest musicians on the new album Toki No Kaze. The track A Tear In The Sunset,

Toki No Kaze is translated from Japanese to English The Time Of The Day, and consists of near 75 minutes of music. The wonderful art work on Toki No Kaze is by Ed Unitsky. The new album is inspired by Miyazaki’s films. Hayao Miyazaki is a Japanese film director, animator and cartoonist. The music on Toki No Kaze range from pastorals to epic, this is symphonic progressive rock of a cinematic scope. The new album offers a lush orchestration (including violin, flute, saxophone, horns, trumpets and a multitude of keyboard and guitar tones), with ringing Rickenbacker bass and wide dynamic range drums providing backbone throughout.

Featuring compositions and guest performances by Oliviero Lacagnina (Latte E Miele), Octavio Stampalía (Jinetes Negros), Elisa Montaldo (Il Tempio delle Clessidre), Luca Scherani (La Coscienza Di Zeno), Michele Mutti (La Torre Dell’Alchimista), Yuko Tomiyama, plus many more. The album is mixed by the Samurai’s own Kimmo Pörsti.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2870 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*